En dag kan jeg være ikke glad men ikke lei, da tenker jeg at livet bare blir bedre bare jeg får orden på det. får trening og mat på rett kjør igjen. Disse dagene mangler jeg dok energi til å starte med det. På mandag skal jeg starte tenker jeg. Mandagen kommer aldri. og lykkelig blir jeg ikke den dagen heller.

En dag kan jeg våkne lett i humøret. føle meg positiv og jeg til og med tenker glade og lykkelig tanker. Jeg smiler på jobben og tenker at alt blir bra. Jeg er ikke syk, jeg trenger bare å bestemme meg for dette å gjøre det.  Denne dagen går jeg å handler god mat og lager, kanskje ser på klær eller andre ting. Går lange turer på hunden i fjellene.  Men mot kvelden er gleden borte. Hvorfor? spørr jeg meg selv.  Hva har jeg å glede meg til mot kvelden. Ingenting. Ingen.  Lykkelig blev jeg aldri den dagen heller.

Jeg har ikke følt meg lykkelig lenge, mere en 1 år. Men følte jeg meg lykkelig da? Eller bare midletidlig glede? Jeg vet ikke.

Men jeg lurer på om jeg lider av depresjon. Men jeg lurer ikke hver dag. Bare de dårligste dagene. De andre dagene tenker jeg at jeg måste bare setta ræva i gir og å begynne å trene igjen.  og lege trenger jeg ikke gå til. Jeg kan selv.

jeg kan selv…

eller trenger jeg hjelp?

Dette lurer jeg på.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Om du ser det…
Om du står fremfor avgjørelsen
Om du ser det sterke vakkre lyset
Om du føler universale kjærligheten rope på deg
Om de sier at du kan komme, om du vil?
ville du det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi er antingen nysgjerrig eller litt skremt over disse fire bokstavene. Kanskje ikke alle vet hva det innebærer. Ikke ens jeg vet helt, ennu. Ikke alle som driver med det tror jeg vet at de helt ved hva det er.
Før dere tror jeg skal bare skrive om sex vil jeg si at det skal jeg ikke. Jeg skal skrive om det som ligger bak, hva er vitsen for meg å bedrive med bdsm. Det er ikke bare kinkysex. Det er bare på overflaten.

Det er det som ligger under som er grunnen til at jeg liker det. Jeg har oppdaget en rett så interesant teori angående dette. Jeg skal kaste ut ordene og så prøve å forklare underveis.

BDSM hjelper meg å bli slank.
BDSM hjelper med gamle rotgroene uvaner.
BDSM gjør meg fri

Dette har jeg oppdaget etter, tja? Ca 4 måneder siden jeg startet.

Før vi går videre skal Wikipedia forklare det:

BDSM is a complex acronym derived from the terms bondage and discipline (B&D, B/D, or BD), dominance and submission (D&S, D/S, or DS), sadism and masochism (S&M, S/M, or SM)

Bondage, altså leker der den ene binder den andre og deretter utfører diverse leker/sexleker.
Discipline, det er den Dominerende partneren som utfør det, på den som er submissiv, kan si på norsk underdannig. Oftest er det mannen som er dominant og kvinnen underdannig. Men det finnes også omvent at kvinner vill dominere menn.

Sadism og masochism – Er den delen av det hele som jeg ikke har vært borti i så veldig mye. Jeg tror jeg skal la være å snakke om det intil jeg vet hva jeg snakker om. Det er oftes fra denne delen vi ser bilder på nett og filmer, der damen er held bunden og blir påført en form for hardcore smerte. Dette tror jeg er så viderekommende at ingen kan forstå som ikke gjør det. Derfør skal jeg ha det usagt.
Men vil bare legge til at man trenger ikke like alt sammen. BDSM er sammenlagt ord over en hel haug med måter å ha sex på eller utøve makt på eller underkastelse på.

Det er BD delen som intresserer meg. Jeg kaller meg fortsatt sånn BDSM light tilhenger.

Mitt første møte med dette var når jeg endelig fikk fingeren ut av ræva å turte å møte en mann jeg hadde snakket med ganske så lenge på internet. Møtet vart veldig heftig. Men før jeg møtte ham, så ringte ham meg. Hann spurte meg mange spørsmål om hva jeg likte og hva jeg misslikte, hva jeg ville ikke i det hele tatt og hva som jeg forventet. Hann forklarte at i BDSM må det være total ærlighet, åpenhet og troskap. Han sa at det er normalt at snakke mye om følelser, sexen og følelser man får etter et slikt møte.

Jeg bestemte meg for å bare være allt det, åpen og ærlig.

Jeg husker at jeg var streng mot det at jeg ikke ville bli påført smerte. Og jeg ville ikke bli kallet nedverdige orde, som hore eller bitch eller slikt. Jeg sa jeg trengte å høre komplimenter om meg selv i stede. Han merket seg alt jeg sa og godtok det. Han sa også at jeg hadde alltid et safe ord, når jeg ikke klarte mer ville jeg si det og da ville han stoppe strax opp med det han drev med. Safe ordet var RØDT.

Møtet var heftig somsagt. Jeg hadde tidligere uker fortalt på msn om fantasier jeg hadde. Og dere som har fulgt meg igjenom siste årene husker jo historiene jeg postet her. Jeg fortalte bland annet om den ene, det å ha sex med en jeg aldri hadde sett. Blindfoldet. Men jeg sa jeg ikke turte gjenomførere det.

Hann sa at vi skulle bare ta det rolig, drikke kanskje litt vin og snakke sammen, se hva som skjer så. Jeg følte tiliten hans. Han viste meg tålmodighet.. Før når jeg bakket med å møte ham, forstod han og vart aldri masete eller sur. Han drev aldri med inpåslitne kommentarer, eller kåthet på msn. Vi hadde alltid normal samtale selv om det oftest handlet om sex. Dette alt sammen ga meg tilliten hans. Jeg visste at han ikke ville gjøre meg noe vondt.

Så derfør snudde jeg ikke bilen, når det tikket inn sms når jeg var på vei til ham. ” når du kommer opp på 3 etg, vil døren være åpen, åpne den, gå inn og se ned”

Og med dette viste jeg… hann ville la meg sette noe foran øyene. Hann ville utføre min fantasi om å ha sex med ham uten å få se ham.

Jeg er ganske glad for at jeg ikke rakk å bli nervøs. Det var bare å hoppe i det. Når jeg kom in var det øyebind på gulvet med en lapp der det stod at jeg skulle ta av meg jakke og sko å sette på øyebinden og så rope ” jeg er klar min Herre”
Det var rart, men jeg gjorde det. Da kom han frem og hilste, luktet på meg og kysset meg lett på leppene. Hann hadde myke lepper.

Så gjorde han det han lovet meg.. han ledet meg inn i på stuen og vi satt oss ned å drakk litt vin. Og han snakket litt med meg.

Men så var det full vart og snart satt jeg naken på stuebordet hans, der han tittet på meg…merket jeg meg.

Det er ganske merkelig hvordan sansene fungerer. Når øyene er vekke merker man de andre bedre.

Vel jeg har skrevet om fortsettelsen men jeg skal ikke legge det ut her.

Så der og da begynte et elsker forhold som varte flere måneder. Hann hadde plan sa han. For hver gang jeg kom dit, fikk jeg oppleve noe nytt og spennende.

Men det som jeg vil nevne er at han hele tiden snakket om at jeg måtte ikke tenke så fælt.

Hver gang jeg kom med noen tanke som jeg hadde eller lurte på hvorfor ting var som de var, så ignorerte han det helt. Svarte bare det spiller ingen rolle. Eller sa, slutt å tenk sånn det fører inget bra med seg. Jeg fikk aldri snakke med ham om mine tanker. Mine tanker virket verdiløse. Noen ganger vart jeg irriert på å ikke få lufte dem ut.

Mine tanker er alt jeg har, sa jeg. Jeg liker å sitte å tenke og fundere. Men det ville han ikke være med på. Ofte begynte vi å krangle om det, jeg vart sur og begynte å grine uten å egentlig vite hvorfor, han var streng mot meg og når jeg sa noe som var ikke så snilt eller om det ikke var respektfullt, sa han at dette ville jeg motta straff for.

Straffen var fysisk neste gang vi møttes. Spanking. Hann viste at jeg ikke likte det, derfør brukte han det som straff. Og denn fikk jeg. Men den var ikke så ille at jeg gruet meg veldig men jeg visste at jeg hadde vunnet meg inn straff prøvde jeg å smiske mot ham neste par dager og i begynnelsen av møtet når jeg traff hverandre, vise god underkastelse og gjøre alt han ba om med synelig lyst. Da vart han ofte litt snillere mot meg og straffet meg kanskje ikke like mye.

Hvorfor straff?
Dette handler om disciplinen som sagt. Det er å ha klare regler for hvordan ting skal foregå. Belønning for rett og straff for galt. Jeg forstår ikke dominanse delen, hva de for ut av det å utføre denne makt på noen. Men jeg har forstått hvorfor jeg liker å underkaste meg.
Jeg har hele livet vært sterk og hatt veldig vanskelig med å slippe inn folk. Jeg har vært egoistisk og kun tenkt på mine følelser. Jeg har vært redd for å la folk se meg sårbar. Ingen får se meg gråte.
Denne personen jeg er, liker jeg ikke. Jeg har hele livet følt meg fanget i min egen person. Forstå den som kan?!
Så når vi utøver denne maktleken ovenfor hverandre, så øver jeg meg i å slippe kontrollen, slippe å være sterk, øve meg på å tenke på min Master foran mine behov, øve meg i å åpne meg helt. Og tro meg, det trenges å gjøre mot min vilje.
For jeg vil jo, jeg har ordet rødt. Men viljen min sier nei nei nei når han krever at jeg skal stille meg på kne og ta av ham buksene, uten å berøre hans penis. Å gjøre det uten å ha mange tanker, uten bare den ene å endelig få glede min herre, det trengs øvelse fra meg.

Men hvorfor straff sa du? Jo, det handler jo om ros og ris. Vi gjør det med hundene våres. Vi viser når vi er fornøyd med belønning- noe de vil ha. Og vi viser våres missfornøydhet med straff – noe de ikke vil ha.

Før du skal tro at jeg sammenligner dette med hundetrening, så skal jeg si at det gjør jeg så absolutt. For likhet med hundetrening må vi trene slik hunden forstår uten å kunne fortelle ham hva vi vil av ham.
Og i dette så viser vi mere hva vil vil en sånn ellers. Jo han forteller hva han vil. Med ord. Men han viser med glede og belønning når han er fornøyd med meg. Og han viser også med skuffelse og straff når han er missfornøyd.
Det virker bra. Undermedveten begynner å ønske seg andre ting, hun begynner å slippe løs på gamle fobier som feks at slippe kontrollen er dårlig.

Etter noen måneder begynte jeg å føle noe merkelig. Når jeg var bunden ved sengen, uten muligheten å berøre meg noe særlig, så følte jeg merklig nok meg veldig fri.

Jeg følte friheten inne i meg. Den jeg har lengtet etter så lenge.

Det jeg sa i sted, at jeg har følt meg fange i min egen personlighet, begynte å slippe. Når jeg slapp kontrollen og bare accepterte alt som han ville jeg skulle gjøre og alt han gjorde mot meg. Når jeg slapp kontrollen og bare stolte på ham med livet mitt. Så følte jeg meg fri.
Det som jeg var mest redd for i hele verden, hadde skjedd på en måte. Og jeg klarte det.

Så var vi inne på dette med tanker. SLUTT Å TENK hørte jeg så ofte. Men det var egentlig ikke før jeg kom over en bok om stillhet som jeg fortstod hvorfor.

Tanker er altså overfladiske i vår hjerne, og kan aldri være dype nok at de har svaret til alt vi lurer på. Tanker er alltid bare en side av våres personlighet. De vil gjerne overta kontrollen over oss. Den lar oss tro at vi er tanken. Men det er ikke riktig. Det vi er ligger dypere inne i oss en tankene når. Det er inne ved sjeleroten vi finner ” jeg er”

Der finner vi roen, stillheten, dypden, harmonien, kjærligheten og løsningen til livet vårt.

Og for meg hjelper BDSM meg å finne stigen forbi tankene og inn i jeg er. Jeg er ikke kommet så langt enda at jeg har funnet det helt, dette er foreløpig veiviseren min, nå starter jeg på turen.

Så hva med at BDSM gjør meg slank?

Jo, tanker har den tendens å undeholde oss. Men siden tanker er alltid begrensede og ikke klarer å skape ny energi av seg selv. Så skjer det at tankene begynne å føle kjedsom. Når energien er over og tankene ikke finner på mer å underholde med. Da skapest et visst lengsel, lengsel etter noe, og tankene har funnet god måte å fikse dette på hos meg. Jo, de lager om lengsel til noe kroppslig lengsel, altså sult. For meg så lager tankene mine ideer om at jeg har egentlig lyst på potetgull og sitte å se på tv mens jeg spiser og kose meg, det blir bra, så lager tankene gjerne en god unskyldning, som feks, jeg har vært så flink i dag på jobb og får nå kose meg.. ja all slags unskyldning finner tankene på til å få meg til å tilfredstille lengselen den har.
Spise forstyrrelse – mat avhengighet… vi har mange ord over det.

Så min teori nå er at nå som jeg øver meg i å ikke la tankene kontrollere meg lenger. Uten ikke lar dem dominere meg lenger. Så vil ikke denne lengselen dukke opp så ofte lenger. Ergo, jeg ikke vil trøstespise like ofte.

Så jeg skal fortsette med BDSM, så lenge jeg liker det og har godt å hente med det. Vi skal ikke glemme at jeg får så uhyre bedre sex når jeg tørr å slippe kontrollen, å bare være.

Jeg kan nevne nå at jeg ikke er like redd smerte, jeg kan ta emot litt spanking uten å bli fly forbannet, og jeg klarer å høre litt andre måter å bli kallet en bare vakker. Det er noe med den nedverdige delen. Den skaper en viss form for å ikke ha kontroll. Eller jeg vet egentlig ikke hva det gjør, men det kan være rett så opphissende faktisk.

Så jeg anbefaler alle å prøve. Men det kommer med en advarsel. For du kan ikke bare slippe deg løs til første mann som sier han har erfaring innen bdsm og er DOM. Uten du må helt følge magefølelsen din. Om han ikke viser deg tålmodighetn, respekt, tillit, ærlighet og igjen tålmodighet og igjen tålmodighet – så vet han ikke hva han driver med.

De som må få deg i seng første kvelden dere snakker om dette, har ikke selvkontroll. Og det er must for alle dominante menn som skal ha full makt over en kvinne. Å vise selvkontroll. Så vær skeptiske, la dem bevise seg verdige å eie deg. Ta deg god tid, gjerne flere uker på å bestemme deg. Når du har ingen tvil i kroppen din lenger, så skal du si til ham ”jeg er klar min Herre”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

jeg har hatt et blogg inlegg om BDSM i tankene lenge nå, og hadde tenkt meg å skrive om det her om dagen når jeg ikke kom in.  Men det er bra jeg ikke gjorde. For det hadde vært feil. Nå som jeg vet mere nå, så vil jeg skrive det helt annerledes.

Ventingen hadde sin mening:)
(bare synd Magne måtte låses inne på do imens)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I sommer begynte jeg å gå på veggene på det stedet jeg bodde på. Jeg ville finne meg et hjem, et hjem som var mitt.  Jeg bestemte meg får å få til et hjem, på noen måte ville jeg få det til.  Å leie leilighet stor nok for meg å trives i hadde jeg ikke råd til. Så jeg bestemte meg for å finne en løsning på saken og ikke gi opp før jeg fant den.

Jeg har dårlige evne til å tolerere folk som jeg ikke tåler. Jeg har det til å være slem mot folk. Om jeg ikke bryr meg med dem, da kan jeg være slem.  Jeg har lagt merke til dette og på noe tidspunkt har jeg ønsket meg å kunne vise litt mere respekt og forståelse til folk som har andre levesett og tankegang en jeg.

Jeg klarer ikke å gi bort kontrollen, jeg stoler ikke på noen med mitt liv. Jeg er blitt så sterk at ingen får kommet inn for å mulig ødelegge og knuse eller selv bare rote litt er ille nok.  Jeg vil ha kontroll over meg selv.
Men det har vist seg være negativt, for hvem vil like noen som ikke tillater dem in til seg. Hvem vil like en dame som stadig viser at hun ikke trenger dem. Hun klarer seg uten.
Dette har jeg ønsket meg hjelp med. Hjelp med å bli litt mere kvinne i den forstanden å tillate mennene å være menn.

Jeg trenger utrolig god sexpartner, en som kan lære meg god måte å slappe av og nyte. Jeg krever mye av den slags partner, han skal ha stor nok, selvtilitt nok til å takle meg og erfaring nok til å gi meg spennende varierende, pirrende, magisk, kinky, romantiskt sex.

Disse tingene tror jeg var det helste jeg ønsket meg i 2008.

Alle disse tingene har jeg fått hjelp til å lære nå.  Jeg har tatt sjansen på dem og skal lære.  For som Miriam sier, så ellers kommer det bare igjen og igjen og igjen…

Jeg flyttet i lag med en venn, som det viste seg at jeg var fortsatt med følelser for i tidspunktet, derfør merket meg ikke alle hans sider med en gang. Da forelskelsen gikk over så jeg det. Irritasjonen over hans “dårlige” sider og oppførsel kom og jeg beygynte å ikke tåle trynet på ham.  Det var hektiske måneder om gikk, intill jeg fikk høre at, dette valgte jeg.  Toleranse ville jeg lære og det har jeg sjansen til nå.  Så den er i boks og jeg lærer nå å tolerere ham.
Et koselig hjem har jeg og vi bor sammen jeg og han. Det går fint nå som jeg tolerer ham mer og mer. Kanskje jeg vil føle venskapet igjen snart.

En mann kom min vei rett etter at jeg flyttet, en dominerende mann som er helt inne i bdsm greien. Han er min elsker nå og mester, lærer om dere vil kalle ham. Han lærer meg nå å slippe kontrollen. Han bestemmer alt. Jeg skal bare åpne meg selv å si ja min Herra.  Det er nok det mest heftige sexen jeg har opplevd.  Jeg trodde først dette var kun sexuelt, men det viser seg at når jeg trener meg selv å slippe kontrollen i sengen hos ham, så merker jeg at jeg er åpnere med andre mennesker i daglige livet. Det er flyter lettere.

Så 4 ting fikk jeg hjelp med i to personer som jeg mener begge to er ment for meg å ha i livet mitt akkurat nå.

Denne reisen igjenom flatene og opp bakkene er målet heller en destinasjonen.

Jeg har det bra:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men det viser seg at det er jeg ikke

Så nå stiller jeg meg på knærne

og ber om hjelp.

Hvordan får jeg layout personligsert med min egen banner og egne farger?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

de står der å venter på meg
de ser på meg og ikke de andre
Jeg ser kjærligheten
Ingen fare, sier dem,
hos oss får du det bra
du er ferdig nå
nå får du gå hjem og hvile

Jeg står der og ser dem prøve
begge vil ha meg hos dem
hvad man velger da?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har oppdaget hva det er nå. Hva det menes.

Blindet blev jeg i det øyeblikket jeg møtte Mr.B som jeg har tidligere skrevet om og som jeg nå bor sammens med som en venn.
For jeg måtte bli av med forelskelsen for venner var vi bare og ville forbli kun det.
Så jeg ba og ba om å bli kvitt den. Og jeg fikk mitt ønske oppfylt.

Men istede fikk jeg så enorm irritasjon på ham. Allt han gjør og sier er irriterende. Det var skremmende hvor jeg ikke tålte fyren.
Trodde jeg fikk irritasjonen i stede for forelskelsen.

Men nå har jeg oppdaget at jeg var bare blindet av kjærligheten, at faktum er at han er bare så jævlig irriterendes fyr.
og nå først forstår jeg hvorfor søstra mi aldri har likt ham…

hehe..

Nå er det bare spørsmål om jeg vil lære å like ham som venn helt på nytt selv for hans lille mange irritasjons ting.
Slik jeg ikke må flytte. Liker å bo her.

Dette fikk meg til å tenke på par som slutter å elske hverandre. Dem sier jo,   "ja han er jo blitt så forandret og irriterendes" og slikt.. 
Men faktum er at de bare ser dem slik dem egentlig er..   endelig..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

jeg tenker mye i boksen
og prøver å snakke
men ingen vil noensinne høre meg
eller vil dem?

jeg nynner toner i boksen
prøver å lage en melodi
men ingen vil noensinne få høre den
eller vil dem?

jeg ser lite ut fra boksen
skarpe figurer sammens med raske
rørelser og lukter
jeg hører så godt at jeg liker å bruke
helst det
men sansene klarer ikke arbeide sammen
Det blir en røre
jeg blir skremt og får ofte panikk
Jeg vil ha ro
men ingen forstår

jeg blir opprørt og lei
jeg gjør det som virker for meg
en rørelse, en handling om igjen
jeg står mot veggen
slår mot med hodet
for å føle og tenke kun en ting
følelsen av veggen mot mitt hode
dette gjør jeg
om igjen
om igjen
om igjen

om igjen
om igjen

og roen i boksen kommer tilbake

jeg kan ikke fortelle
hva jeg føler
siden jeg er i boksen
så tror dem jeg ikke gjør det

Jeg er 9 årig gutt og de tror jeg ikke kan lese
men jeg kan
jeg kan bare ikke snakke
på grund av boksen

det finnes kanskje håp
for meg å borre hul på boksen?
men du må gi meg noe å borre med
for den har jeg ikke
her i inne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

jeg tenker mye i boksen
og prøver å snakke
men ingen vil noensinne høre meg
eller vil dem?

jeg nynner toner i boksen
prøver å lage en melodi
men ingen vil noensinne få høre den
eller vil dem

Sansene klarer ikke arbeide sammen
Det blir en røre
jeg blir skremt og får ofte panikk
Jeg vil ha ro
men ingen forstår

jeg blir opprørt og lei
jeg gjør det som virker roende på meg
en rørelse, en handling om igjen
jeg står mot veggen
slår mot med hodet
for å føle og tenke kun en ting
følelsen av veggen mot mitt hode
dette gjør jeg
om igjen
om igjen…

og roen i boksen kommer tilbake

jeg kan ikke fortelle
hva jeg føler
siden jeg er i boksen
så tror dem jeg ikke føler

Jeg er 9 årig gutt og de tror jeg ikke kan lese
men jeg kan
jeg kan bare ikke snakke
på grund av boksen

det finnes kanskje håp
for meg å borre hul på boksen?
men du må gi meg noe å borre med
for det har jeg ikke
her i inne.

jeg har hørt dem kaller boksen autisme.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende